2017-01-18

Hurra for Trump!

Om Trump virkelig er en gammel gris, vet jeg vel egentlig ikke. Men det er ingen tvil om at valget av ham til president har vært til stor glede for mange griser rundt omkring i verden, unge som gamle.

I november blogget jeg om hvordan Dagbladet fokuserte på ei jente som ruslet bortover med melkekjertlene dinglende fritt der hun protesterte mot valget av Trump: Mennene hos Dagbladet liker fortsatt å vise frem puppebilder.

Og nå kan man se noe tilsvarende i Guardians: Topless feminist protester attacks Donald Trump waxwork.

Det vil si hun angrep ikke voksfiguren. I stedet poserte hun villig og sivilisert ved siden av denne figuren uten å ødelegge det minste.

All ros til henne for det også!

Og, selvsagt, alle de mannlige fotografene sørget for å med seg så mye som mulig.

Så er spørsmålet: Hvilke andre saker skal man støtte for å få damene til å protestere på denne måten?

PS: Og Dagbladet? Jo, da! De brukte den samme puppedama fra i november også i dag, nederst i artikkelen: Amerikanerne er så langt lite fornøyd med Trump. - Svindel, svarer USAs påtroppende president.

Det tar nok ikke lang tid før de også får med seg den spanske jenta også. Norske aviser pleier å ligge omtrent to dager på etterskudd av de engelske. :-)

Når man ikke gidder å kommentere

Som nevnt i en blogging om en skitur ved Stenbruvann, var det en liten upresishet i en artikkel Akers avis Groruddalen.

Kanskje jeg skulle kommentert hos avisen? Kanskje legge ved en link til min egen blogg om skituren der?

Men, sukk, først måtte jeg vente til klokka var 06:00 for å få lov til det. Og så viste det seg at jeg måtte ha en Facebook-konto for å kunne kommentere.
Ja, ja, da sparte jeg et par minutter der. At jeg i stedet brukte mer tid på å blogge om det, er en annen sak.

Uansett irriterende med layout på en side som gjør det nødvendig å scrolle horisontalt. :-(

PS: Litt merkelig med den knappen for å kunne logge inn for å publisere. Men med en gang man begynner å taste inn noe i kommentarfeltet, er det knappen klikkbar.

2017-01-17

Hva jeg mente med «Solheimslogikk»

I en beskrivelse av gårsdagens skitur brukte jeg utrykket «Solheimslogikk». Kanskje på tide å forklare hva jeg mente med det.

For noen tiår siden ble det servert hvalbiff i Stortingsrestauranten. Representant Erik Solheim var en av de som forsynte seg med dette.

En journalist la merke til matvalget, og konfronterte ham med det.
     - Var ikke SV i mot hvalfangst, da?
Den godeste Solheim kunne ikke benekte det. Men han unnskyldte seg med at biffen lå jo allerede i restauranten.

Så vidt jeg husker, leste jeg om dette i en Hegnar-publikasjon. Og det lagt til en tørrvittig kommentar om at folkene i SV har vel aldri helt skjønt det med tilbud og etterspørsel.

Og forbindelsen mellom Solheims logikk om hvaler og min skitur i går?
Og akkurat som Solheim, unnskylder jeg meg med at sneen lå jo der.

Men er det mulig at lovene om tilbud og etterspørsel gjør at det blir mer kunstsne i marka fordi jeg gikk der? Tja?
  • Noen la kanskje merke til at jeg gikk der?
  • Det at jeg blogget om det, er kanskje en slags reklame?
  • Ekstra slitasje gjør at noen vil pøse på enda mer kunstsne der?
Det blir som strået som brakk kamelens rygg. I så måte møtte jeg meg selv i døra nå. Men alt i alt er trivelig møte. :-)

Innlegg på trykk i Akers avis Grorurdalen

På fredag hadde jeg et innlegg på trykk i Akers avis Groruddalen. Kanskje fortelle litt om hva som gjorde at jeg sendte inn dette?

Det begynte med en rusletur inn i Lillomarka 5. januar i år, 2017. Gleden med å komme inn i skogen, ble ødelagt av bråkete maskiner og isføyke. I tillegg var det også bilkjøring og parkering og av biler inne i Marka, en av dem på tomgang.

Ingen informasjon om hva som skjedde eller hvorfor eller om hvor lenge dette skulle vare. Jeg fikk inntrykk av at noen hadde satt i gang noe uten å bry seg om brukerne av Marka.

Vannstanden i Badedammen var blitt lavere. Det var kommet luft inn under isen. Hvor farlig slik er, vet jeg ikke. Men jeg antok. Is som hviler på luft, må da være svakere enn is som hviler på vann. Og via diverse kontakter, fikk jeg fra en i NVE vite at isen faktisk blir svekket når man tapper ut vann på den måten.

En epost ble sendt til Bymiljøetaten i Oslo komme, og jeg fikk et svar med blant annet:
Det stemmer at isen her var direkte farlig å ferdes på, og det er tiltakshaver er ansvarlig for å merke om dette på stedet. Vår seksjonssjef for forvaltning av Nordmarka har gitt tilbakemelding til Høybråten og Stovner Idrettslag som var ansvarlige for disse snøkanonene.
Jeg sendte også et tips til lokalavisen om dette. Og etter mye frem og tilbake, ble det til at jeg sendte inn et avisinnlegg som kom på trykk sist fredag, 13. januar, 2017. Og her er teksten slik den jeg mener den burde vært:
Skiløyper uansett pris?
En av de store fordelene med Lillomarka, er skimulighetene. Men skulle det bli en og annen sesong uten skikkelig vinter, er det vel ingen stor katastrofe? Ikke alle er enige.

Torsdag 5/1 tok jeg en inn i Lillomarka fra Grorud. Lenge før jeg kom opp til Badedammen, kunne jeg høre lyden fra snekanoner. To kraftige maskiner spydde ut både is og eksos i tillegg til all støyen. Lyden kunne også høres langt innover i Marka.

Store deler av parkeringsplassen ble fylt opp. To av kommunens biler var hensatt på oversiden av bommen. Ikke snakk om å gå noen ekstra meter, nei.

Snekanonene hentet vann fra Badedammen slik at vannstanden ble lavere. Greit nok! Jeg har uansett ikke tenkt å bade der de neste månedene. Men det var kommet en glippe under isen som dermed ble utrygg. Hvem er ansvarlig hvis noen går gjennom der?

Ny tur opp dit tirsdag 10/1. Ingen sneproduksjon nå. Kanskje for mildt? Vannstanden var visstnok tilbake til det normale. Hvor sikker isen var, vet jeg ikke. Alt overvannet gjorde det uansett ikke fristende å ferdes der ute.

Det var i det minste bedre plass på parkeringsplassen. Men fortsatt var det mye støy med to lastebiler i skytteltrafikk inn i Marka for legge fra seg sneen på veien opp til Stenbruvann.

Nå gir jeg kanskje inntrykk av at jeg er en grinebiter? En som ikke setter pris på at forholdene blir lagt til rette for å kunne gå på ski? Det med «grinebitter» kan selvsagt stemme. Men jeg er ikke udelt negativ til denne virksomheten. Jeg liker å gå på ski, og det er slettes ikke utenkelig at jeg snart tester ut de nye løypene.

Men det jeg er redd for, er stadig mer virksomhet for å legge ting «til rette» i Marka. Skrekkeksemplet er den nye ørkenen på Linderudkollen. For at noen få skal kunne gå raskt på ski, har man rasert skogen der. Ved Holmenkollen har man lagt asfalt for at noen skal kunne trene året rundt. Kanskje om noen tiår kommer det tak over for å holde løypene både vann-, sne- og isfrie?

Fullt så ille får vi da håpe det ikke blir. Men jeg ser da stadig flere skilt om enveisløyper i Marka. Jo, da, de som vil gå fort vil selvsagt slippe å få noen mot seg. Men dette var av de ting som tidligere ble brukt som eksempel fra Alpene om hvordan skiløypene der kun var laget for eliten.

Og uansett hvor sur jeg kan gi inntrykk av å være, er ikke dette ment som kritikk av de som arbeider i Marka. For meg virker det som om de gjør en god og grundig jobb. Men de burde kanskje hengt opp plakater om at isen er utrygg? Og selv med kjøretillatelser i Marka, er det likevel fullt lovlig å bruke parkeringsplassen nedenfor Badedammen.

I stedet kan kanskje noen politikere svare på spørsmål om hvor mye dette koster, og hvor miljøvennlig det er? For det er vel ikke rart man blir litt grinebiter når skattepenger blir brukt til å forurense og ødelegge Marka?

Rune Henning Johansen,
Romsås
Burde vært? Er jeg ikke fornøyd? Jo, da!
  • Men etter at jeg sendte det inn, innså jeg at i stedet for «grinebitter» burde jeg ha skrevet «grinebiter». Jeg sendte inn en epost om dette, men det ble bare korrigert ett av de to stedene hvor jeg hadde brukt ordet.
  • Selv skrev jeg «Marka», men det ble endret til «marka».
Hva som faktisk er riktig, vet jeg ikke. Så, ja, jeg er fornøyd!

PS1: Og i ettertid? Et par positive reaksjoner fra naboer og bekjente som hadde sett det. Og samme fredag fikk jeg en telefon fra en som var involvert i Lillomarka skiklubb. Og han forklarte grundig om prosessen rundt dette. Og jeg ble litt mer positiv til dette. Takk til ham for det!

Men det at isen ble farlig grunnet nedtapping, nei det ville han ikke innrømme!? Og, så vidt jeg husker, nevnte han intet om Høybråten og Stovner Idrettslag.

PS2: Og i går fikk jeg tatt en grundig test av denne kunstsneen under årets første og sesongens fjerde skitur.

2017-01-16

Flaks i uflaks med det jeg skannet inn på biblioteket

Som nevnt i forrige artikkel, scannet jeg noe inn på fredag. Vedlegget var en TIFF-fil som jeg fikk åpnet hjemme.

Det relevante, var et innlegg jeg hadde i Akers avis Groruddalen den samme dagen. Og så hadde jeg klart å brette den siden slik at det dekket til deler av dette innlegget.

Men jeg hadde flaks tross alt. Det var bare noen piksler i én bokstav som ble tildekket.

Akkurat så lite at jeg ikke gidder å scanne det inn en gang til.

Men bittelittegranne irriterende er det likevel. :-(

Personvern på biblioteket

Sist fredag scannet jeg inn noe på Romsås-filialen til Deichmanske bibliotek. Jeg fikk det til, så jeg har ikke tenkt å klage.

Det nydelige ved dette, er at det er 100% gratis. Det man scanner inn, blir sendt som et vedlegg i en epost.

Også nydelig at jeg kan velge ut min egen epostadresse kun med ett tastetrykk. Jeg lå som nummer tre i lista over de som hadde brukt dette tidligere.
Det som kanskje ikke er fullt så nydelig, er at man samtidig kan få oppgitt og eventuelt brukt epostadressen til andre som bruker denne tjenesten.

Men noe stort problem er det kanskje ikke? Så langt har i hvert fall ikke jeg fått tilsendt noe dritt fra noen andre på denne måten. :-)

2017-01-11

Stor fugl nede i elva på Grorud

Pinlig! Jeg vet ikke hva elva ned fra Badedammen på Grorud. Og jeg vet heller ikke hva slags fugl det var som stod nede i den i går, 10/1-2017. Det vil si, jeg antar det var en trane.

Om den la merke til meg der jeg stod på gangstien, vet jeg ikke. Uansett brød den seg ikke om meg.

Jeg skjønte ikke hvorfor den stod der. Det må da ha vært kaldt!?

Plutselig fløy den opp i været og gjorde et eller annet nede i vannet.

Og så kom den opp igjen med en fisk i nebbet:

Opp på land for å fortære denne stakkars fisken:

Rett og slett ned på høykant:

Og så var det ut i vannet på jakt etter mer å spise:

PS: Bildene ble tatt med en Samsung WB550 uten stativ og med kalde fingre.

2017-01-10

Ny vei på Grorud, før og etter hvitbalanse

Rusletur ned til Grorud i går. På vei opp fra badeanlegget, gikk jeg en for meg helt ny vei.

Dette er ikke langt fra der overrennet til hoppbakken var tidligere.
Men bildet ble da fryktelig blått? Altså prøvde jeg ut automatisk «White Balance» i gratisprogrammet Gimp:
Ganske så imponerende!?

Flisespikkeri angående millisekunder på en Arduino

En bitteliten ting jeg ikke skjønner med Arduino-en, har å gjøre med forbrukt tid. Intet viktig, men litt merkelig.

Til høyre er resultatet av 10 kjøringer med identiske 10.000.000 flyttallsoperasjoner. Som man ser, tar hver av de kjøringer cirka 291,9 sekunder. Men for å være helt presis:
  • Åtte av dem tok 291876 millisekunder,
  • den syvende brukte bare 291875 millisekunder, og
  • den niende kjøringen varte i 291877 millisekunder.
Ett millisekund fra eller til spiller ikke så veldig stor rolle. Jeg er er tålmodig sjel, og jeg tåler å vente litt. Men hvorfor slik variasjon?

Jo, da! Jeg vet at noen variasjoner i tidsforbruket vil det alltid være. Men beregningen av antall millisekunder blir altså utført av den samme prosessoren som kjører programmet med beregningene. Så hvis ting går raskere eller tregere, burde vel ikke Arduino-en vite om det?

Det blir omtrent som det filosofiske spørsmålet om at hvis alt i universet plutselig begynte å gå dobbelt så fort, ville vi da ha merket det!?

Støtfanger på Grorud

Noen har mistet en støtfanger på Grorud. Bildet ble tatt i går, 9. januar, 2017.

Litt merkelig hvordan man mister slikt uten å legge merke til det!?

Forskjellen mellom numeriske verdier på en Arduino og en PC

For tre dager siden skrev jeg blant annet om at jeg ikke skjønte det med numeriske forskjeller mellom kjøring av (nesten) lik kode på en Arduino og en PC. Forklaringen var enkel.

Kort fortalt er det snakk om små forskjeller som gradvis blir større. Slik blir de ti første utregningene på en PC med litt flere sifre etter komma:
        3,1415927410125732000000000
 1      1,7724538755670267000000000
 2      5,5683282292609740000000000
 3      2,3597305416638092000000000
 4      1,5361414458518490000000000
 5      3,6248798860922107000000000
 6      1,9039117327471384000000000
 7      6,9014513449300720000000000
 8      2,6270613515732880000000000
 9      1,6208211966695427000000000
10      4,2579967235813240000000000
Og tilsvarende på en Arduino hvor jeg har markert forskjellene:
        3,1415927410125732421875000
 1      1,7724538803100585937500000
 2      5,5683283805847167968750000
 3      2,3597304821014404296875000
 4      1,5361413955688476562500000
 5      3,6248795986175537109375000
 6      1,9039116859436035156250000
 7      6,9014511108398437500000000
 8      2,6270613670349121093750000
 9      1,6208212375640869140625000
10      4,2579970359802246093750000
Små forskjeller. Men når det blir snakk om tusen beregninger, vil forskjellene gradvis bli større:
Og innen man har nådd hundre millioner flyttallsoperasjoner, vil forskjellene være relevante. Og det kan man selvsagt lage en morsom graf av. Her har jeg bare tatt med et punkt for hver hundretusende beregning:
Plutselig dukket de topp rare mønstre som jeg rett og slett ikke forstår.

Og med én milliard operasjoner?
Når forskjellene blir større enn et par tiendedeler, er det ikke lenger snakk om relevante likheter. Men man kan fortsatt se merkelige mønstre.

PS: Dette er noe jeg lærte om i kurset IN308 på Blindern høsten 1983, «Numerisk analyse». Dette hadde jeg slettes ikke glemt. Jeg måtte bare bruke litt tid på å skjønne at det faktisk var slik også her. :-)

2017-01-09

Og jeg som nylig installerte LibreOffice for noen andre

En bekjent kjøpte en PC til sønnen. Men guttungen trengte visst også noe Office-greier.

Det å være gjerrig, er visst en av dødssyndene. Men jeg håper det regnes som positivt at jeg er gjerrig på andres vegne.

- Du trenger da ikke kjøpe noen lisens! sa jeg kjepphøyt. - Nok av andre muligheter!

I første omgang ble det til at jeg installerte LibreOffice på den nye maskinen. Og poden var visst fornøyd med det. Han satte i gang med å produsere dokumenter med en gang. Tro hvor mange tusener jeg dermed snøt Microsoft for?

Men jeg ble litt betenkt da jeg selv fikk denne feilen i forbindelse med at jeg ville lagre et regneark:

Altså var det ut på nettet for å se om andre hadde fått den samme feilen. Og det var det! Jeg fikk en anelse av at det kunne ha noe å gjøre med språkvalg og sære tegn.

Ingen særnorske tegn hos meg. Men for sikkerhets skyld fjernet jeg en rad med diverse tekst. Jeg valgte så:
Save As ...
Den opprinnelige filen ble overskrevet. Jeg la tilbake tekstraden og klarer nå å lagre filen flere ganger uten problemer.

Skjønner jeg noe som helst? Egentlig ikke! Men så lenge det fungerer, bør jeg vel være rimelig fornøyd? :-)

Hva gavner det en fotgjenger om veien er måkt, men alt er måkt opp på fortauet?

Det kom litt sne natt til lørdag for to dager siden. Ikke nok til å kunne gå på ski. Men nok til å skape problemer i trafikken.

Og slik så det ut på Romsås klokken 10:51:
Veien var måkt. Men sneen var måkt opp på fortauet. :-(

Og til høyre litt lenger vestover klokken 16:39. Fortsatt ikke måkt på fortauet. Men sneen var i det minste tråkket ned der folk gikk.

Altså var det ikke nødvendig å gå ute i veien for komme frem.

Og bra var det. Folk flest bruker ikke refleks. Dama som jeg møtte, hadde i hvert fall ikke noe slikt. Svart på svart på svart!

Men så lenge hun går på fortauet, gjorde det kanskje ikke noe?

Merkelig mønster i sneen

Rusletur til Lørenskog lørdag for to dager siden. Allerede på Romsås kom jeg over et merkelig mønster i sneen.

Dette måtte jeg selvsagt fotografere:
Hvem eller hva som har laget dette? Null peiling! :-)

2017-01-07

Hastigheten til prosessoren på Arduino

I går skrev jeg om problemet med å kjøre kode på en Arduino. Kanskje på tide å skrive om resultatet av det jeg tross alt fikk kjørt?

Det var altså snakk om enkel kode som utførte én milliard forskjellige tunge flyt­talls­opera­sjoner. På en gam­mel Lenovo T61 tok det­te ned mot 35.427 mil­li­sekunder. Altså 35,4 sekunder. Dette ble gjort under Linux Ubuntu med C++.

Med Java har jeg klart å få det ned i 35.055 milli­sekunder. Det vil si stort sett det sam­me. (Når man kjører slike tester på en PC, har man som oftest ikke helt kon­troll med andre proses­sorer som kan på­virke hastig­heten. (Og først nå kom jeg på at det mulig å gi noen jobber høyere prioritet.))

Det snakk om en såkalt dual prosessor:
Intel Core2 Duo CPU T7500 @ 2.20GHz
Men jeg brukte uansett kun én av disse.

Spesielt rask er ikke denne maskinen. (Stemmer det at maskinen er fra 2005?) Og denne koden min har jeg testet på diverse andre maskiner, blant annet en ASUS Desktop PC M32BF_K30BF. En prosessor der var omtrent fire ganger så rask som en av mine på min gamle bærbare.

Og kjøringen på Arduino-en?

29.062.280 millisekunder! Over 8 timer!

Min gamle Lenovo T61 er altså omtrent 823 ganger raskere selv om man der bruker kun én prosessor.

Og den raske ASUS-en er over tre tusen ganger så rask som Arduino-en.

Overraskende? Egentlig ikke! Det er altså snakk om en veldig enkel prosessor. Billig! Ingen kjøling. Og er mer enn rask nok for det man egentlig kan og skal bruke Arduino-er til.

Jeg prøvde å undersøke litt mer om denne prosessoren. På oversiden av den står det det: ATMEGA328P-PU

Det betyr visstnok at det er en 8 bits 20MHz prosessor. Det er altså mindre enn en tusendel av 2,2 GHz. I så måte er det kanskje overraskende at den ikke er enda tregere?
 
PS1: Som nevnt måtte jeg motvillig skrive ut verdien av den x-variabelen etterpå. Det morsomme er at den får den samme verdien i alle tre tilfellene for lave verdier av N:
  • På Arduino-en.
  • På PC-en med C++
  • Og med Java på den samme PC-en.
Hva jeg egentlig hadde forventet, vet jeg vel strengt tatt ikke!? Men med lave verdier tenker jeg da på feks. 100 eller 250. (Dvs. én million eller 15.625.000 operasjoner.) Men går jeg opp til N=1000 og én milliard operasjoner, så gir Arduino-en et annet resultat. Det er nesten så jeg mistenker at det kan være en liten feil i den ATM-prosessoren. Men jeg vet ikke om jeg orker å prøve å finne ut av det. Når man må la den kjøre i over åtte timer for å reprodusere dette, blir det litt slitsomt.

PS2:
Noen som virkelig overrasket meg, var at på PC'n fikk jeg stort sett de samme tidsforbruk uansett om jeg brukte C++ eller Java. Det vil si at Java er like rakst som C++, hvis og dersom jeg ikke har rotet noe fryktelig.

Når Dagsavisen gjør det fristende å jukse

I går fikk jeg lese papirutgaven av Dagsavisen. Da så jeg at dette var siste sjansen for å til bli årets profet. Altså ut på nettet for å delta.

Jeg ble litt sur da jeg så at fristen var utsatt til mandag:
Lever kupong: Blir du årets profet?,,Ny svarfrist er mandag 9. januar.
Jo senere man leverer, dess mer vet man og dess større sjanser vil man få. Men når jeg først hadde begynt med dette, så fortsatte jeg selv om jeg altså bare kunne levere én bevarelse:
Årets Profet er Dagsavisens egen nyttårskonkurranse, hvor deltakerne kan gjette på små og store begivenheter i året som kommer. Vinneren kåres ved årets utløp, og blir kontaktet for et seiersintervju i nyttårsavisen. Spørsmålene finner du her, men blir også å finne i papiravisens kultursider. Det er bare tillatt med én besvarelse per deltaker.
Men da jeg var ferdig og hadde sendt inn besvarelsen, fikk jeg servert en link med mulighet for å sende inn enda et svar:
Blir du årets profet?,Svaret ditt er registrert.,Send inn et svar til
Men, selvsagt, det kunne jo være noen andre i nærheten som også ville deltatt!?

PS: For fem år siden delte jeg førsteplassen i en tilsvarende konkurranse i Oppland.

2017-01-06

Litt for smart tolking av kode hos Arduino

Fredag for én uke siden fikk jeg en Arduino UNO R3. Altså begynte jeg å kode litt for denne.

Om det er snakk om C eller C++ eller noe helt annet, strides de lærde. Men for meg ligner det veldig på C++ når jeg kan bruke klasser som i C++.

Så langt har jeg ikke fått kodet så mye. Men jeg klarte i det minste å få det ene lyset på brettet til å blinke SOS:
. . . - - - . . .
Og jeg får brukt assert. Og jeg har bestilt en drøss med dupeditter fra Hong Kong.

I går moret jeg med å finne ut av hvor rask prosessoren er. Jeg tok noe gammel Java-kode og skrev den om. Kort fortalt er det snakk om å finne ut av hvor mange millisekunder det tar å utføre én milliard flyttallsoperasjoner. Svaret var null millisekunder!?

Noe var utvilsomt feil! Det vil si jeg jeg antok at noe var feil. Og etter mye frem og tilbake tror jeg at jeg skjønte hva som var feil.
  • Jeg hadde altså tre for-løkker som manipulerte verdien av variabelen x.
  • Verdien av denne variabelen, ble aldri lest.
  • Altså mente systemet at det ikke var nødvendig å kjøre den koden.
Det jeg hadde kodet, ble rett og slett ignorert! Smart? Man kan kanskje si det. Men jeg liker ikke systemer som overstyrer hva jeg faktisk har bedt om.

Uansett var det ikke verre enn at jeg etter for-løkkene bad om en utskrift av x. Og dermed innså systemet at det likevel var et poeng i å utføre det som var inne i disse for-løkkene.

2016-11-26

Det var Jupiter, ikke Venus, oppe til høyre for Månen

Oppe til høyre for nymånen var det noe som så ut som en planet. Jeg trodde det var Venus. Feil!

For første gang tok jeg i bruk programmet Sky Map på en Samsung Galaxy S4 mini. Det fungerte dårlig! Programmet insisterte hele tiden at jeg så mot nord. Men det var det i syd jeg var interessert i.

Jeg fikk beskjed om at kompasset, eller noe sånt, ikke var skikkelig kalibrert. Men jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle fikse det. Eventuelt var jeg kanskje for utålmodig.

Etter hvert fikk jeg i det minste opp noe for himmelen i syd. Og jeg så da at det var Jupiter som var oppe til høyre for Månen. Jepp, jeg tok feil! :-)

PS1: Med litt etterpåklokskap innser jeg at Venus ville vært klarere.

PS2: Etter at sola går ned i kveld, kan det være at Saturn vil være synlig. Og under den vil vi kanskje klare å se Merkur?

PS3: Ja, jeg vet! Det heter visst apper nå, og ikke programmer, Men hva annet kan man forvente av en blogger som skrev sine første programmer i det forrige årtusenet?